Bærekraftig investering overgikk tradisjonelle i 2025

Bærekraftige investeringer viste sterk vekst i 2025, med en medianavkastning på 12,5 % – klart over tradisjonelle fond, ifølge Morgan Stanley. Likevel hemmer kunnskapsmangel i alle bransjer, inkludert finans og bygg, kapitalflyten til varer og tjenester med dokumentert miljøeffekt. Reell bærekraft krever målbare, etterprøvbare forbedringer og anerkjent dokumentasjon, tilsvarende krav til årsregnskap, ikke bare investering eller tro på hvilke selskaper som er «bedre».

Artikkelen viser muligheter til å styrke reell etterspørsel med anerkjente kilder.

av Vikki Johansen Foto: Weland har anerkjent miljødokumentasjon og sparer kostnader. 

Publisert 6.januar 2026. Oppdatert 9.januar og 19.februar 2026 med flere kilder.

Bærekraftige fond leder an

Ifølge Morgan Stanley overgikk bærekraftige fond tradisjonelle fond i første halvår 2025. Drivkraften var større eksponering mot investeringer i Europa og globalt. Forvaltningskapitalen (AUM) i bærekraftige fond nådde rekordnivå på 3,92 billioner dollar per 30. juni – en økning på 11,5 % fra desember 2024.

Netto tilførsel til fondene var 16 milliarder dollar, der tilførslene i andre kvartal mer enn kompenserte for små uttak tidlig i året. Selv om dette ligger under tidligere år, viser trenden at bærekraft fortsatt tiltrekker kapital.

Til tross for geopolitisk uro og kortsiktige svingninger fortsetter investorer å satse på bærekraftige løsninger. Interesse og kapital følger kvalitet, og mange store fond viser solid aktivitet og aktiv deltakelse (kilde: MSCI).

Kunnskapsgap hindrer etterspørsel etter dokumentert bærekraft

Selv om bærekraftige fond og investeringer fortsetter å vokse, ser vi et tydelig gap mellom interesse og faktisk etterspørsel etter vesentlige tiltak med anerkjent miljø- og klimadokumentasjon. En sentral årsak er manglende kunnskap om hvordan bærekraftige tiltak må dokumenteres – særlig på virksomhetsnivå og i tråd med kravene som stilles til revidert årsregnskap og rapportering.

Mange ønsker å ta bærekraftige valg, men er usikre på hvilke tiltak som faktisk er vesentlig, hvordan de skal vurderes i et komplekst livsløp, og hva som er vesentlig dokumentasjon og langsiktige tiltak. Resultatet er at løsninger med høy kvalitet og solid dokumentasjon ikke alltid får den etterspørselen de fortjener.

Kravene til finansaktører og årsregnskap har stadig blitt strengere, med uavhengig internasjonal myndighetskontroll – tilsvarende kan bærekraftsregnskapet forbedres. EU er på god vei og Kina ser ut for å forbedres med teknologi, men trenger styrke menneskerettighetene. USA har falt av i det siste.

EU har utviklet et omfattende sett av bærekraftsrapporteringregler som skal gi sammenlignbar, tredjepartsattestert ESG‑informasjon, selv om politisk motstand og forslag om forenklinger påvirker omfanget.

Kina har nylig innført grunnleggende ESG‑disclosure‑standarder og beveger seg mot et nasjonalt rapporteringssystem som i økende grad ligner internasjonale rammeverk, med mål om bred implementering innen 2030. Menneskerettigheter er mer usikkert. Shanghai har som eksempel blitt utviklet med ren luft og blå himmel strategi.

I USA er bærekraftsrapportering i stor grad fortsatt frivillig med stor variasjon mellom stater og svakere føderale krav, noe som gjør at ESG‑standardiserte rapporter foreløpig ikke har samme regulatoriske tyngde som i EU eller Kina. Myndigheter i USA har trukket landet ut av flere internasjonale klima‑ og miljøavtaler, inkludert Parisavtalen og UNFCCC, samt svekket sentrale klimapolitikker som grunnlaget for utslippsreguleringer. Dette kan redusere nasjonalt press for internasjonalt samarbeid, samtidig som det kan motivere flere individer, selskaper og lokale myndigheter til å ta egne, mer ambisiøse klimavalg.

“Der, hvor der er vilje, er der vej” Kristian Winther

Sam Eyde, den norske industrigründeren bak blant annet Norsk Hydro, brukte ofte vekt på vilje til handling som et slagord eller mantra for innovasjon og gjennomføring. For ham handlet “vilje” ikke bare om intensjon, men om å omsette planer og idéer til konkret industriell og samfunnsmessig effekt.

Dokumentert bedre løsninger eksisterer allerede. Å handle på de alvorlige konsekvensene vitenskapen dokumenterer, der spesielt vi rikeste har stor betydning for å investere i bedre løsninger- krever  i dag kun vilje og evne.

Ifølge vurderinger fra internasjonale tenketanker og forskere kan så mange som 1,2 milliarder mennesker bli drevet fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer innen 20 år hvis ekstreme værhendelser og langsiktige klimaeffekter øker, selv om begrepet «klimaflyktning» ikke er formelt definert internasjonalt.

Forskning viser at de rikeste 10 % globalt  – inkludert middelklasse i rike land – står for anslått 77% andel av forurensning som overskrider planetens tålegrenser, spesielt når investeringer og eierskaps‑relaterte utslipp regnes med – anslått til omkring tre fjerdedeler av kapital‑baserte utslipp. Dette står i sterk kontrast til utslippene fra de øvrige 90 % av befolkningen, og understreker klimakrisens dype skjevheter med muligheter for milliarder natur- og klimaflyktninger.

Det er viktig å forstå at bærekraftige tiltak i industrien sjelden er kortsiktige eller lett reversible, selv i perioder med politisk eller økonomisk uro. Justeringer i kjemikaliebruk eller energimiks kan for eksempel føre til betydelige endringer i produksjonsfabrikken og i den daglige driften. Slike endringer er ofte et resultat av investeringer som allerede er planlagt eller gjennomført, og som derfor legger føringer for virksomheten over lang tid.

Endringer i kjemikaliebruk kan kreve nye produksjonsprosesser, nytt utstyr og tilpasninger i HMS-rutiner samt nødvendige godkjenninger. Tilsvarende vil endringer i energimiks – som overgang til elektrifisering, biogass eller fjernvarme – ofte innebære investeringer i ny infrastruktur, langsiktige energikontrakter og tekniske bindinger som varer i mange år.

Felles for disse tiltakene er at de er både kapital- og kompetansekrevende. Nettopp derfor reverseres de sjelden raskt. Når bærekraft er integrert i virksomhetens forretningsmodell og operative drift, representerer det langsiktige strategiske valg – ikke midlertidige tilpasninger.

Å redusere kunnskapsgapet knyttet til tiltak i hele produktets livsløp, anerkjent dokumentasjon og de faktiske konsekvensene av slike tiltak, er avgjørende for å styrke etterspørselen etter reelt bærekraftige løsninger og sikre effektiv kapitalallokering.

Valg av produkter med anerkjent miljødokumentasjon verifisert av anerkjent tredjepart – gjerne uavhengige myndighetsorgan tilsvarende finanstilsyn – er et sentralt virkemiddel for å omsette bærekraftige investeringer i praksis. For bærekraftig utvikling handler like mye om hvilke varer vi kjøper og ikke kjøper, som investeringene vi gjør.

Slik kan vi hjelpe

Gjennom tverrsektoriell kompetanse, samarbeid, strukturert sortering og målrettet digital kommunikasjon tetter vi kunnskapsgapet og øker reell etterspørsel etter dokumentert kvalitet.

Kontakt oss gjerne for publisering av fagstoff om bygg, byggevarer eller vitenskap for bærekraftig utvikling.

post@greenbuilt.no / +47 47847774

Kilder

Carbon Brief (World Bank 2018): https://www.carbonbrief.org/expect-tens-of-millions-of-internal-climate-migrants-by-2050-says-world-bank

European Sustainable-Fund Flows: Investors Stick, Not Twist | MSCI

Sustainable Investing Funds Beating Traditional Funds in 2025 | Morgan Stanley

Stockholm Recilience Centre (2025): Planetary boundaries – Stockholm Resilience Centre

Svanemerket undersøkelse: Miljøkrav i kommuner – mangler kompetanse.

Zurich Inside Business (2024): There could be 1.2 billion climate refugees by 2050. Here’s what you need to know: https://www.zurich.com/insights/business/there-could-be-1-2-billion-climate-refugees-by-2050-here-s-what-you-need-to-know

Les også Markedsledere prioriterte samarbeid med likesinnede i 2025

Les også: Byggevarer avgjørende for bærekraftig utvikling – vitenskap