THE PORTAL FOR GREEN ARCHITECTURE

– BUILDINGS, BUILDINGPRODUCTS & RESOURCES

FAQ: Hva er LCA og EPD, og hvorfor er de viktige for bygg?

LCA (Life Cycle Assessment) er en metodikk for å kvantifisere miljøpåvirkning gjennom hele et produkts livssyklus — fra råvareutvinning til sluttbehandling og kan inkludere sensitive forretningsopplysninger som kjemikaliebruk eller innovasjon hos produsenter.

EPD (Environmental Product Declaration) er en offentlig, standardisert oversikt over miljøpåvirkning fra et produkt basert på LCA‑data som er verifisert av tredjepart.

Hensikten med EPD er å gi beslutningstakere (byggeiere, arkitekter og ingeniører) sammenlignbar og transparent miljøinformasjon som et beslutningsgrunnlag tidlig i prosjekter. Entreprenør sørger for å oppfylle dokumentasjonskravet fra byggeier.

Det blir oftest benyttet kun til klimagassberegninger for eventuell klimagassreduksjon ved krav fra byggeier og blir stadig forbedret med for eksempel LULUC for skogbevaring. Produsenter kan skjule nyere data.

Teksten fortsetter etter foto.

Spor-X i Drammen er Breeam Excellent sertifisert. Dark og Zinc arkitekter
Fotograf: Einar Aslaksen/ Pudder Agency Referansebygg som Breeam Excellent eller Outstanding har krav til klimagassberegninger av materialer i bygg. Spor-X i Drammen er Breeam Outstanding.

Hva er generisk data vs. produktspesifikk EPD

 Generiske data

  • Basert på gjennomsnittstall fra databaser ofte gjennomsnitt utviklet av en bransje forening som betong, trevirke eller stål.
  • Brukes vanligvis i tidlig prosjektfase når konkrete produkter ikke er valgt.
  • Kan være nyttig for tidlige estimater og systemvalg.

Ulempene:

  • Representerer ikke nødvendigvis produktet som faktisk velges som kan ha betydelig lavere Global Warming Potential (GWP) inkludert innovasjon.
  • Kan gi et misvisende bilde av miljøprestasjoner hvis brukt som erstatning for spesifikke EPD‑tall i detaljfasen.

Produktspesifikke EPD

  • Basert på konkrete LCA‑data fra den faktiske produsenten og produksjonslinjen.
  • Skal følge internasjonale standarder (f.eks. ISO 14025, EN 15804) og være verifisert av en uavhengig tredjepart.

Fordeler:

  • Mer nøyaktig og relevant i detalj‑ og anskaffelsesfase.
  • Reduserer risikoen for feilaktige konklusjoner i miljøberegninger.

Ulemper / utfordringer:

  • Ikke alle produsenter har EPD.
  • Kvaliteten på verifikasjon varierer, og noen EPDer kan være basert på feilaktige forutsetninger hvis verifikator mangler fagkompetanse.
  • Flere faser inkluderes i EPD, men hovedsakelige benyttes kun fasen A med klimagassutslipp fra produksjon til byggevareutsalg eventuelt B for transport til byggeplass.

Hva kan gå galt (eksempler på feil data)

Ifølge anerkjente produsenter har det vært dokumentert tilfeller der:

  • Generelle eller gjennomsnittlige tall har blitt brukt som “produktdata” uten at det representerer produksjon på konkrete verk.
  • Angitte verdier om bruk av resirkulert materiale er ikke korrekte i enkelte EPD‑dokumenter.
  • Verifikasjon ikke alltid sikrer reell fagkompetanse i kontrollen og dermed feilverdier som likevel publiseres.

Dette kan føre til både dårligere beslutninger i prosjekter og «grønnvasking», hvor produkter fremstår mer miljøvennlige enn de egentlig er.

Hvordan bruke EPD‑data riktig i LCA til bygg og anlegg

Anbefalt prioritering av data

Når du utvikler en LCA for et byggeprosjekt:

  1. Produktspesifikk EPD fra produsent (EN 15804/ISO 14025‑standard).
  2. Hvis ikke tilgjengelig: Produktspesifikk EPD fra teknisk liknende produkt.
  3. Egendeklarerte eller bransje‑gjennomsnitts‑EPD innen samme produktkategori.
  4. Generiske LCA‑verdier som siste alternativ.
  5. Iterativ metode når data stadig endres

Bruk gjennom prosjektets faser

  • Konseptfase: generiske data er ofte akseptabelt for overordnede valg.
  • Detaljfase / anskaffelse: bruk produktspesifikke EPD‑er for realistiske og sammenlignbare resultater.

Hvordan unngå alvorlige feil med feil data

Still krav om standarder og tredjeparts verifikasjon

Krev at alle EPD‑er følger:

  • EN 15804 (for bygg‑EPD) verifisert av anerkjent tredjepart iht standard ISO 17065 → sertifiserer tredjepartsorganet som skal verifisere EPD.
  • ISO 14025 – Prinsipper og krav til EPD‑er generelt
  • Anerkjent verifikator og program‑operatør (f.eks. EPD‑Norge, ECO Platform‑systemer).

Krev verifisert dokumentasjon og transparens

EPD skal inneholde:

  • Klar PCR‑referanse (Product Category Rules)
  • Åpne livsløpsdata og modulforutsetninger slik at den kan kontrolleres.

Krysskontroller med uavhengige datakilder

  • Sammenlign med databaser som ecoinvent, EPiC eller nasjonale standarddatabaser.
  • Utfør sensitivitetsanalyser for å se hvor mye resultater endrer seg med ulike data.

Integrer kontraktskrav og sanksjoner

Igi kontrakter kan det være relevant å inkludere konkrete krav til:

  • Gyldig og verifisert produktspesifikk EPD
  • Konsekvens ved dokumentasjonsfeil (f.eks. tekniske bøter/utbedringer)
    GreenBuilt‑eksemplet illustrerer at slike krav styrker troverdigheten i beslutninger og beskytter seriøse produsenter.

Spør erfarne fagfolk fra referansebygg.

Behandlingsrom ny legevakt Oslo. Fotograf: Tove Lauluten. Foto: Nordic Office of Architecture
Behandlingsrom ny legevakt Oslo. Fotograf: Tove Lauluten. Foto og innhold: Nordic Office of Architecture

Hvordan sammenligne vesentlige data i EPD

EPD sammenlignes med tilsvarende funksjon som konstruksjon, tak, produkter til grunn, vinduer og helhetlig vurdere beste reduksjon av skader.

Disse påvirkninger bør sammenlignes for forbedring:

GWP – Global Warming Potential:

Menneskelig aktivitet øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensial. GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO2 over et valgt tidsrom.
Vanligvis brukes 100-års tidshorisont og enhetene omtales som CO2-ekvivalenter
[Kilde: Miljødirektoratet og LCA.no).

GWP er delt i 4 ulike indikatorer, GWP Total, GWP Fossil, GWP Biogenic og GWP Luluc

GWP Total – summen av fossil, biogenic og luluc

GWP Fossil – GWP -fossil indikatoren tar hensyn til GWP for klimagassutslipp og binding i alle medier som følge av oksidasjon eller reduksjon av fossilt brensel eller fossile karbonholdige stoffer (f.eks. Forbrenning, deponi, etc.). Denne indikatoren inkluderer også binding eller utslipp av klimagasser i uorganiske materialer (f.eks. Kalsinering, karbonering av sement- eller kalkbaserte byggematerialer).

GWP Biogenic – biogent CO2 lagret i produktet/materialet.

Negativt = lagret i produktet
Positivt = utslipp som følge av nedbryting/forbrenning

GWP-biogenic  indikerer mengden CO2 som absorberes fra atmosfæren under veksten av biomasse og bindes over materialets levetid, samt biogent utslipp til luft gjennom oksidasjon eller nedbrytning av biomasse (f.eks. forbrenning). Overføringer av biogent karbon fra tidligere produktsystemer til produktsystemet som er undersøkt eller overganger til påfølgende produktsystemer (f.eks. vedgjenvinning) vil også bli tatt i betraktning.

Opptak av biogent CO2 til biomasse og overganger fra tidligere produktsystemer skal i livssyklusvurderingen presenteres som negativ verdi (-1 kg CO2-ekv./kg CO2), utslipp av biogen CO2 fra biomasse og overganger fra biomasse til påfølgende produktsystemer skal karakteriseres som en positiv verdi (+1 kg CO2-ekv./kg CO2).

GWP Luluc – landbruk og landbruks endringer

GWP luluc er indikatoren for klimagassutslipp og bindinger (CO2, CO og CH4) som oppstår i forbindelse med endringer i spesifisert karbonlager som følge av arealbruk

Andre  målinger

Utelates ofte i dagens beregninger og tiltak, men hvor EU vil stille krav til å ikke vesentlige skade:

OPD – Nedbryting av ozonlaget

AP – Forsuring

EP- Potensiell økt planteproduksjon med økt tilførsel av næringssalter.
Eutrofiering fører til økning i planktonalgenes primærproduksjon i sommerhalvåret, ofte med masseoppblomstringer av enkelte arter, og påfølgende svinn av oksygen ved bunnen der biomassen brytes ned. Oksygensvinn i bunnvannet kan føre til ytterligere frigjøring av næringsstoffer fra sedimentene, akkumulert over lang tid gjennom naturlige prosesser.

POCP – Fotokjemisk oskidasjon

ADP- fossil og ADP-minerals&metals
Tilgjengeligheten av nyttige ressurser i verden er begrenset. Derfor er forbruket av ressurser en viktig indikator for bærekraften av et produkt eller et system. Både mineral- og energiressurser kan måles i en LCA. Påvirkningen er kjent som Abiotic Depletion Potential (ADP).

WDP – vannmangel potensial
Unit = mav verdens tilgjengelig gjenværende vann fratatt (forsvunnet, forbrukt, etc.)

PM – Partikkelutslipp

IRP – Ioniserende stråling – menneskers helse

ETP-f – Økotoksisitet – feskvann

HTPc- Menneskelig toksisitet – kreftfremkallende

SQP – Jordkvalitet

PERE/RPEE – Forbruk av energiressurser til energiformål

REPM / RPEM – Forbrk av fornybare energiressurser som råvare

PERT /TPE – Summen av PERE og REPM

AVFALL kolonne A + D i EPD

Utgående strømmer – nyttige strømmer som går ut i fra produktsystemet, basert på 5 indikatorer.

Kilder

LCA: Miljøpåvirkninger EN 15804 +A2 – LCA.no

Grønn Byggallianse: Hvordan forstå og bruke klimagassberegninger i byggeprosjekter | Grønn Byggallianse

Grønn Byggallianse; Naturmangfold – hvordan ivareta naturen ved utbygging | Grønn Byggallianse

Grønn Byggallianse: Miljørapportering for eiendomssektoren | Grønn Byggallianse

Stocholm Resilience Centre Planetary boundaries – Stockholm Resilience Centre

Les også Et helhetlig verktøy for bærekraftig utvikling av Chris Butters

Greenbuilt  bruk av KI.

Publiser verifisert bærekraftige løsninger til bygg og anlegg

Samarbeid for økt kunnskap og synlighet med oss:.

Post@greenbuilt.no